Helgens ablegøyer

Nok en helg har sust av sted. Med trening på Wenaas, trening av egne hester og litt familietid. Helgene mine går alltid så vanvittig fort. Man tenker kanskje innimellom at de skal bli lange, men det blir aldri som tenkt!

Treningene på Wenaas er alltid super herlige å holde. Det å kunne få nytte ett så fint anlegg gjør at man føler seg på topp! På Wenaas har man hall, stall, kantine og alt man trenger under samme tak, så man kan rett og slett bare glemme at det finnes en annen verden utenfor veggene en liten stund. Glemme å tenke på hva slags vær det er. Drømmen må være å kunne ha ett slikt anlegg! Ikke så stort nødvendigvis, men like praktisk. De er jaggu meg heldig de som har det.

På Wenaas hadde jeg med meg Blondie og Bruno. Blondie er jo den hesten jeg håper på å kan satse litt på om alt går som det skal, og Bruno er en treningshest som etterhvert skal ut for salg. Begge hestene er utrolig snille å letthåndterlig og da er det en fryd å reise ut med de. De fleste hestene hos meg er for så vidt som regel det etter en tid hos meg, siden jeg er så avhengig av å reise ut med de for å få trent ordentlig innimellom (hehe).

Begge ble ridd igjennom i dressur og virket fornøyde. Noen ganger syns jeg det føles ut som hestene syns det er godt å komme ut litt, liker å reise, selv om det på langt nær er naturlig for dem. De virker også veldig ofte veldig fornøyd når de får komme hjem igjen etterpå. Det er en fin følelse å få kjenne på.

Med en avslutning med familieselskap hos «svigermor» toppet man en ellers herlig helg, og kan begynne å lade seg opp til en ny innholdsrik uke og en ny innholdsrik helg. Da er det Trudetrening og Verona, min hvite prinsesse hest skal få ut i vinden. Det gledes!

Hestene er kommet inn, man hører de tygger høyet sitt og helgen er over! Takk for noen strålende dager!❤️