Lever du av hest?

I går la jeg ut på Instagram at folk kunne stille meg spørsmål. Er det noe jeg gjentatt får spørsmål om er det «lever du av å kun jobbe med hest?». Nå skal dere få en liten utdypelse på spørsmålet og erfaring jeg har gjort meg rundt det.

På sett og vis akkurat nå gjør jeg det, jobber kun med hest. Mest fordi jeg ikke har funnet noen jobb som jeg får til eller som er mulig å kombinere med å forsøke å skulle satse mot å jobbe fulltid med hest, og den ekstrajobben jeg hadde forsvant under sykefraværet grunnet mamma sin bortgang. Så rett og slett ble man litt kastet ut i det for å forsøke å få til fulltid med hest! Her jeg bor er det ikke flust med ekstrajobber heller, så da har man ikke mange valgene. Det blir enten da hesten, eller vanlig arbeid.

På en måte elsker jeg at det er blitt slik, på en annen måte er det for tiden utholdelig skummelt noen dager. Det er fort at det kommer dager der man tviler på seg selv.. Er man god nok? Kan man klare det? Vil det gå? Er man dum som forsøker? Alle mulige spørsmål surrer rundt i hode sammen med panikken om at det her er bare en glorete drøm som er urealistisk at man skal få til.

Så poenget, ja, nå jobber jeg «fulltid» med hest. Ikke på en helt frivillig måte, men det er slik det er blitt. Dagene og ukene skulle på mange måter vært enda fullere enn det de er nå for tiden og det må man tenke at man skal greie å jobbe  mot. Det er på hengende håret at ting går rundt, det skal jeg være ærlig på. Det er ikke alltid en like god følelse, men samtidig gir det ett trykk på at man må stå på å forsøke å jobbe på for at ting skal bli bedre.

Siden jeg får spørsmålet om jeg jobber fulltid med hest så mye lurer jeg ofte på om andre skulle kunne ønske å gjøre det. At det kanskje er derfor man får det spørsmålet. Når jeg tenker den veien kommer som regel spørsmålet fra hestefolk. Andre ganger vet man at spørsmålet kommer fordi folk mest trolig syns det er en meget rar greie å skulle tro at man skal kunne få til noe å jobbe med noe slikt.

Jeg har brukt omtrent 10 av mine leveår til å utdanne meg innen hest i tillegg til at jeg har holdt på med hest hele livet. Helt siden jeg var barn har jeg drømt om å bli «hestedame». Ha egen stall, hester, bruke hele dagen på å jobbe med hest, og det målet har jeg hatt foran meg hele tiden. Drømmen og målet har aldri blitt borte, og den dag i dag har jeg fortsatt så innmari lyst at det skal gå. Jeg klarer ikke se for meg noe annet. Hva jeg skulle ha funnet på dersom man ikke får det til har jeg faktisk ikke peiling på, jeg kjenner ikke meg selv i en annen situasjon enn det å få satse mot hest og hestesport. Jeg har alltid hatt folk rundt meg som har støttet og pushet for at jeg skal gå for drømmen, noe jeg er veldig takknemlig for, men av og til for tiden skulle jeg ønske jeg hadde hatt noen rundt meg tidligere i livet som sa at selvfølgelig skal du satse på hest og drømmen, men ta en annen utdannelse i tillegg.

Jeg vet det ikke er for sent for meg å ta en annen utdanning nå, men det føles så fjernt, skummelt og vanskelig siden jeg ikke har det minste anelse om hva det skulle vært! Disse tanken er vel kanskje de som er mest skremmende for tiden. Jeg er villig til og omtrent gjøre hva som helst for å få det til og gå. Jeg har så vanvittig lyst at jeg noen ganger nesten tenker at kanskje har jeg for lyst, kanskje prøver man for hardt…

I tillegg til at jeg har forsøkt å gjøre den satsningen jeg har gjort til nå har jeg forsøkt å kombinere noe kjæresteforhold, noe som er veldig kjært for meg da jeg liker kjærligheten veldig godt. (Ikke romantikker i det hele tatt altså… Haha!) Jeg forsøker å ha ett greit forhold til familie og venner, og man skal forsøke å ha litt interesser utenom hest også. Det er super tøft og vanskelig til tider, og det hender stadig vekk at man må nedprioritere og skuffe fordi at man vet at skal jeg komme dit jeg vil er det nødt å bli sånn. Jeg bruker ofte nesten hele dagen min til å alltid ha i bakhode «hva kan jeg gjøre for å få videreutvikling, inntekt, progresjon. Hva er smart?». Dette spørsmålet kommer ofte i situasjoner der man får spørsmål om å være med på ting eller møte noen, eller rett og slett bare sitte å slappe av, og ofte blir det til at man tenker, jeg må jobbe på videre.

Det krever masse planlegging, prioritering og gjennømføring. Det krever masse skuffelser, vanskelige valg og mye tid å ha det slik jeg har det nå, og til den dagen jeg evt er der jeg drømmer om å være vet jeg det blir mange flere!

Oppsummert lever jeg den dag i dag av hest. Det er dårlig betalt foreløbig, jobb hele døgnet, mye press, lett mye negativt både i tankegang og hverdagen, det er mye hardt arbeid og lange dager, MEN jeg elsker det av hele mitt hjerte!

Jeg håper jeg klarer å stå i det til man evt en dag får litt gjennombrudd og at ting blir noe lettere. Jeg håper jeg klarer å holde motet til de rundt meg som jeg ønsker så sterkt å ha i livet oppe slik at jeg får realisert det på den måten jeg drømmer om nå. Jeg håper jeg klarer å holde mitt eget mot oppe nok til videre satsning og videreutvikling. At jeg klarer å holde ut rett og slett!