Mil etter mil

Vi er på vei hjem etter en fantastisk hyggelig barnedåp for mitt vakreste fadderbarn ❤️

Med vi mener jeg meg og Ola. Vi kjørte akkurat inn i Møre og Romsdal fylke, og etter slike lange turer får jeg alltid en slags «nå er du snart hjemme» følelse, og de resterende timene blir plutselig mye lettere og går litt raskere!

Vi har hatt en super fin helg, med de herligste venninner, masse god mat, og både jeg og Ola fikk faktisk sove helt til vi våknet av oss selv, sammen på Lørdagen. Det er sjelden vare i vårt hverdagsliv ellers. En liten hilsen og lunsj sammen med pappa fikk vi også til, SUPERHYGGELIG! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ofte lengter tilbake til Østlandet. Det er jo stort sett der jeg har mesteparten av de mennenskene som står meg nærmest, og der jeg har den største omgangskretsen, men heldigvis er det jo ikke værre enn å sette av en helg med masse bilkjøring, så får man hvertfall hilst på.

Største utfordringen for meg med å være borte noen dager uten å ha noe å slite seg ut på er at jeg tenker på alt jeg skulle gjort hjemme og om alt går bra hjemme. Jeg liker ikke å bry andre med hestene mine, så når andre passer de håper jeg alltid at hestene viser seg fra sin beste side!

Samtidig gjorde denne helgen godt for motivasjonen. Få tilbringe tid med verdens herligste mennesker, spise alt for mye god mat, og late seg og kjenne på at det er noe som kalles å kjede seg føles bra når man omtrent aldri får gjort det ellers.

Det skal blir ubeskrivelig godt å være hjemme igjen i morgen tidlig å få se igjen alle gulldyra og gå inn i de normale rutinene med full ladet batteri og masse motivasjon!