Avsluttning med å reise ut å behandle hest

I det siste har jeg gått utallige runder med meg selv, fordi jeg har følt jeg har vært på helt feil vei mot det jeg ønsker! Jeg gikk ut for noen dager siden og gjorde det offentlig at jeg ikke skal fokusere på å behandle hest ute mer. Det har vært så mange meldinger om at det er trist og folk syns det er dumt, og det er rørende at folk er så fornøyd med behandlingene jeg gir. Jeg har derfor valgt å bruke bloggen til å gi en forklaring på hvorfor jeg vil gjøre det slik, og som jeg har sagt til alle som har spurt, så er det absolutt mulighet for å komme hjem til meg for å få behandlet hesten sin.

Mitt store stjernemål er å jobbe med trening av hest, rehabilitering og avl. Det aller viktigste for meg er treningsbiten og avl med mål om en utrolig sunn trening og friske individer! Om det er realistisk mulig å kunne få det til får man jo bare se i fremtiden og til da må man jobbe på veier som føles som tar en til riktig vei mot målet. Det er litt det som har blitt en utfordring for meg…
Mer og mer jobb ute i felten, og dårligere og dårligere prioriteringer hjemme. Da slutter det å være gøy å satse mot målet mitt. Når ting begynner å føles som går dårlig hjemme, mister jeg motivasjonen, og det begynner å føles uinspirerende å holde på med hest.
En annen grunn for valget mitt med å slutte å behandle hest ute i felten er at skal man kunne gjøre en god behandling må ting følges opp skikkelig. Det er ihvertfall slik jeg er anlagt i tankegangen. Det vil si at man må ta den tiden man trenger i behandlingen, noe som fort er 1-1,5 timer dersom man skal utføre skikkelige undersøkelser med påfølgende godt tilrettelagt behandling. Hygiene er også ett viktig tema, som heller ikke alltid er lett å holde på beste måten når man farter rundt mellom staller, og i tillegg skal det føres journaler på hver enkelt hest. Med ett stramt tidsløp i løpet av arbeidsdagen er det lett at det kan bli dårlige journaler som blir ført. Behandler jeg hjemme har man tilgang på det jeg trenger nært, det er tid for mer mengder hester og man kan behandle for en billigere pris, uten å i det hele tatt føle på at det blir ett tapsprosjekt. Her i Møre og Romsdal er det både ferger, lange avstander og bommer, så det blir dyrt med reise og dermed vanskelig og kunne sette en god fornuftig pris som gjør det kjekt for eiere og som gjør det levbart for behandler.

Det satt langt inne å ta denne avgjørelsen, og fortsatt har det fart gjennom skallen min om det var ett dumt eller for risikofylt valg, men nå blir det slik og jeg har bestemt meg for å ikke få kalde føtter og falle tilbake i samme sporet.

Alt i alt har jeg kommet frem til at for meg er det viktigste det å kunne få drive med hest skikkelig, trene mot mål, holde de friske, sunne og glade, få reise på stevner og treninger, kjenne «teamfølelsen» mellom hest og rytter, og med den konklusjonen har jeg kommet frem til at om det ikke er realistisk å jobbe med hest og kunne gjøre denne satsingen samtidig, så er det nesten bedre og mer fristende å finne seg en annen jobb (men gud vite hva det skulle vært – hehe).

Det har i tillegg de siste årene skjedd så mye, at jeg har helt glemt å høre på hva min egen kropp forteller meg. Hva den har lyst til og hva den trenger. Glemt å tenke over og vurdere om man var på rett vei. Heldigvis i løpet av sommeren, så fikk jeg litt mulighet til å senke skuldrene litt og tankene om alt nevnt over og litt til kom sigende, og det bare gikk ett lys opp for meg, om at nå må det bli en endring før det sier stopp…

Som tidligere nevnt er jeg meget rørt over alle som synes det er trist at jeg legger opp med utebehandlingene, men jeg håper de fleste har litt forståelse. Det virker ihvertfall slik. Jeg vet også at jeg heldigvis beholder en del av min kundekrets selv om jeg slutter å reise ut, og jeg kjenner jeg gleder meg på en vei videre, uansett hvordan den blir! Det er vanvittig mange prosjekter på gang nå, og jeg kan nesten ikke vente med å få de ferdig! Det er spennende å være selvstendig næringsdrivende, kunne velge veien sin selv, selv om det er en hel haug med tøffe tak og prioriteringer som alltid må taes.