Whats up?

Hos meg skjer det masse for tiden! Det er slitsomt og gøy på samme tid. Planlegging, stallbygging, søknader, hjelpe Ola med hans prosjekter, produktskapning, satse på seg selv og mine hester. Det har også fått meg til å få ett helt annet perspektiv på ting, og for endte gang havner man i situasjonen der man føler man må «begynne på nytt», IGJEN. Det er denne gangen helt greit, for det er jeg selv som har sagt stopp.

Alle vet at å drive en bedrift krever mye, og på den måten er det lett og havne ut av gode rutiner for det «normale» livet. Man har mange rundt en som gjør morsomme ting, og man bare tenker selv at sånn vil jeg ha det og, men samtidig vil man ikke fordi man har sin greie. I sommer har det vært litt slik for meg, noe som gjør at man forsøker å leve dobbelt og glemmer kanskje litt å minne seg selv på hva som er det langsiktige målet. Man velger dermed kortsiktig glede i stede. En sommer med ett vanlig liv, og ett hesteliv. Det går en periode, men nå er høsten kommet, og det bare datt over meg at nå må du komme inn på riktig spor igjen. Man evaluerer hva man holder på med og finner de retningene man vil satse på og dermed må man jobbe ut fra disse.

Planen nå er derfor fullt fokus på avl og trening, noe som krever en del da man må ha jevnt videre arbeid med fasiliteter og opplegget hjemme. Det skal jo også på ett vis etter hvert bli en smule økonomi i det man holder på med slik at ting går rundt.

I går solgte jeg en hest som jeg har trent kun etter mine prinsipper og verdier helt fra start, den ble egentlig kjøpt inn som en hest jeg ville satse på, og når man får tilbakemelding om at hesten er fullstendig frisk og har godt og trivelig gemytt, så var det en bekreftelse på at jeg gjør i hvert fall noe riktig ifht mine drømmemål. Det ga mersmak og med store bokstaver i hode bare plinget det at det er treningshestene som må komme først uansett hva. Jeg sier ikke de blir nedprioritert på noen måter, men det er ofte lett å velge de oppgavene ifht arbeid som gir inntekt der og da, og ikke det som kanskje gir det store resultatet til slutt, som i bunn og grunn skal være treningshester. Målet blir å få inn enda bedre rutiner og opplegg og en plan å jobbe ut fra.

I tillegg har jeg jo gått ut av behandlingsoppdragene mine ute, men undervisningen har jeg lyst å satse enda større på! Jeg har noen spennende planer jeg håper å få ut i praksis ved nyttår, det gledes! Jeg vil virelig få ut i verden at det er så mye mer man kan gjøre for hestene sine mtp skadeforebygging og skadeopptrening, og det å trene sunt! Realiteten for at opplegget mitt denne  gang blir noe av er endelig hakke større for at det blir gjennomført, da jeg har funnet meg hjelp til å realisere det. Etter hvert forstår man jo at man kan faktisk ikke kan gjøre alt her i verden alene om man skal komme seg noen vei!

Så selv om målene er de samme de alltid har vært, føles det ut som man begynner litt på nytt når man har gått gjennom hvordan man kan bedre ting. Jeg har også begynt å ta vare på meg selv, og det er noe alle burde huske på å gjøre! Tren, spis godt, gjør morsomme ting, pass på at du kan være mest mulig smertefri, skap masse kjærlighet, husk å lade opp og ikke glem at fungerer man ikke selv, fungerer ingenting. Det er i hvert fall slik jeg har det! For hesten sin skyld bør man også vite med seg selv at man  har det topp, slik at vi ikke «trykker de ned» i sin hverdag.

«Husk å ha det gøy mens du hopper» – Er det ikke gøy å hoppe bør man kanskje ta ett stopp og tenke om man er på rett vei.