Kort vei fra ups til downs

Med hest er veiene ganske korte fra super bra dager, til døds dårlige dager. Slik er dagene også, mange blir like og det føles ut som man bare tralter i vei, samtidig vet man aldri hva som kommer til å skje, det gjør at dagene aldri er helt like likevel.

Helgen som var var en skikkelig up, og utover uken har alt bare blitt rotete, stress og kjipt og det ble en skikkelig downs… Thats the horselife! Det er faktisk noe av det jeg liker best med å holde på med hest, og satse på hest, selv om det blir tøffe tider ut av det. I går unner jeg ingen som måtte være i nærheten av meg å være det. Det skjedde en greie som gjorde at dagen bare raste sammen i tusen knas, og jeg gikk helt i kjelleren.  Så får man sovet på det en natt, og våkner opp med at man skal komme seg gjennom dette også, lære av det og stå på videre! Det var ikke en episode som egentlig kan skyldes meg selv, og det var noe som er helt umulig å råde over egentlig, men samtidig finns det tiltak, som kunne gjort utfallet annerledes.

Når jeg er lei meg, blir jeg rasende sint, og super følsom. Er jeg blid og ting er knirkefritt kan smilet gå rundt og jeg kan bli en levendes motivasjonsspreder. Det er kontraster, som sikkert ikke alltid er så lett å hanskes med for de stakkarsene, som dessverre må leve rundt meg de værste dagene. Det må nok være forvirrende, og litt frustrerende, men heldigvis har jeg verdens beste team som støtter opp uansett, spesielt Ola, som virkelig gjør så godt han kan ifht forståelse.

Merkelig nok klarer jeg alltid å vende det negative til at jeg får noe positivt ut av det. Episoden som skjedde i går, fikk meg til å måtte evaluere gjennom hva som gjør at det ble slik, og dermed blir det justeringer og endringer. Da blir det progresjon, og resultater.

Det er kjipt med de kjipe dagen og de kjipe ukene, men skal man være realistisk er det ofte kanskje de som kan gi mest utvikling også, dersom man tør å ta imot dritten, face det, og gjøre noe med det!

Jeg sier ikke at det lønner seg å gå rundt å ha det kjipt, men det er nok lettere å ville jobbe seg ut av ting og å jobbe med seg selv når det ikke føles noe godt, kontra når ting er knirkefritt og enkelt og bra, da er det lett å bare ville være i den sonen.

Det er lov å føle at ting er kjipt og det er lov å være ærlig på det, bare husk å gjør noe med det, og stå på videre! Mitt største tips til alle❤️