Bondens dag!
Nå er det kjempe lenge siden sist innlegg, og livredd er jeg for at siden min skal ramle ned igjen, da det tydeligvis hadde noe med plass og gjøre. Jeg har fremdeles ikke funnet helt ut hva jeg skal gjøre for å bedre den utfordringen, men nå må jeg bare rett og slett få ut litt meninger selv om jeg absolutt egentlig ikke har tid, her jeg sitter frustrert!
Bondens dag, blir det i dag… Jeg blir så frustrert når jeg leser diverse på nettet nå om ting som folk deler på sosiale medier om landbruk. På mine sosiale medier så er det mange bønder, mange dyreglade mennesker, og med ett liv fra Østlandet – også mange byfolk… At folk vet så lite om det praktiske i landbruket og hva slags verdier og ressurser landet vårt har er flaut! Kjempe flaut! Flaut er det også at det ser ofte ut som at ingen støtter opp for seg selv heller. Politikken gjør som de vil, forbrukere snakker som de vil og for tiden får virkelig bøndene gjennomgå med å måtte høre både det ene og det andre. Allikevel er det heller ingen bønder som står opp for seg og går sammen og går sin sak! Det er ingen som tar tak, bare masse snakk! Det er rett og slett bare en eneste røre!
Det skal sies at jeg kjenner ikke noen megastore bønder som har industrielt landbruk, men man ser mye av det i media, ofte med bilder fra andre land, som absolutt ikke ser bra ut! Allikevel er det mye den veien politikken jobber. At det skal være store fjøs som drives med maskiner med store dyreantall, automatisert. Heller noen slike fjøs som kan sikre Norges mat enn å nytte alle de fantastiske ressursene som vi har rundt om i landet. Vakre små gårder i dype daler og ute på vidda, inne mellom fjell og sjø, bakker og berg! Vakre verdier som generasjonene før oss har brukt hele livet sitt på å holde i stand og nytte. Den generasjonen som bygde landet vårt til det det har vært og det det kan være, om vi ikke bestemmer oss for å ødelegge alt! Alle disse «småbrukene» rundt om i landet er de som har holdt naturlandskapet åpent, holdt liv i bygdene til stor grad, gitt god mat på bordet og arbeid. Det å være bonde hvis man skal se litt på hvordan det i praksis egentlig var, men kanskje blir mindre og mindre av er at man jobber i skogen, man jobber med jorda, man jobber med naturen, steller gården sin, brenner for å ha godt stell til dyra sine og at produksjonen skal være topp! En skikkelig bonde vil jeg tro hvert fall tenker slik! Jeg som «bondefrue» tenker hvert fall slik! Det å være bonde å produsere mat er like mye business som for eksempel å designe kleskolleksjon eller være influenser. Det er like mye en jobb som å sitte på kontor å være regnskapsfører eller stå å undervise som lærer! Det er ett yrkesfag som alt annet og det sikrer landet vårt å kunne være selvstendig i høy grad! Det sikrer oss god norsk kvalitetsmat på bordet!
Allikevel så er det dårlig betalt, det kunne like gjerne vært omtalt som hobby og ikke arbeid… De fleste bønder skulle hatt dagene sine hjemme, slik at man kunne fikse på gjerder, fulgte opp dyra på alle måter, fikk reparert og stelt og ryddet til en hver tid. I stedefor å måtte ha gården sin som hobby for å så senere reise på jobben sin, eller måtte leve på den andre parten om man er i ett forhold for å ha råd til livet, eller sitte der og så vidt kunne ta ut lønn til seg selv fordi man må vri og vende på hver krone… Skammelig!
Jeg hører ofte at bøndene har det så enkelt. De kan være hjemme alle dager, de får jo tilskudd fra staten så hva er problemet?
Problemet er at det ikke går hånd i hånd og drive produksjonen ifht kostnadene og tiden! Å være bonde er ikke en 8-4 jobb. Det er heller ikke en Mandag til Fredagsjobb, og ferie kan være komplisert å få til. Det er en livsstil, med hardt arbeid, lange dager og mye jobb! Krevende jobb. Med dugnadsbetaling, så vidt… Senest i går snakket jeg med en bonde som hadde fått slakteoppgjøret sitt, og samtalen ender med at han er fornøyd så lenge han klarer å få ting nogenlunde til å gå rundt. Denne bonden har en deltidsjobb og denne bonden har over 100 vinterfora sauer som skal taes vare på og som man fint kunne jobbet med hele dagen… De går i vakre fjellbeiter fra vår til høst, og kunne ikke hatt det bedre, annet enn at det er vanskelig situasjoner med rovdyr… For å nevne det så er der også gjort tiltak her for å forsøke å ikke miste dyr, men allikevel blir det så store tap hvert år at avlsarbeid for å kunne avle frem friske, sunne og gode individer er bortkasta og alt for kostbart.
Jeg er verken for eller imot rovdyr, både husdyr og rovdyr burde få høre til i naturen, men med mulighet for å gjøre tiltak når det er problemer. Denne utfordringen er ett kapittel for seg selv…
Når man sender 70 dyr på slakt og får tilbakebetalt 50.000kr så er det en pris på ca 715kr per dyr…. Dette vet jeg er reelle tall fra nære kilder. Her om dagen handlet jeg på meny, og der hadde de lammelår på knoke til den nette sum av 465kr for 2,5kg…. En levende vekt på ett lam ligger på rundt 40-50 kg på gode lam, og greit nok at ikke alt dette kan regnes som spisende, så kan man sikkert halvere det til halvparten, altså 25kg som igjen da blir en pris på 4650kr…. Hvor blir de 4000 kronene av på veien til butikken fra bonden? I tillegg, hva blir gjort med det som ikke kommer ut i butikken? Kjøper man ett saueskinn i god kvalitet koster ofte disse 1000-2000kr pr stk… Eller om man kjøper seg en god ullgenser er det sjelden man betaler under 1000 lappen, mens bonden som sørger for å få klippet sauen og produsert ulla, sitter igjen med ingenting… En annen utfordring er jo at forbrukere sier de vil ha mer slike råvarer, allikevel kommer de aldri ut i butikken, og aldri i større mengder enn at det kan være blodpris og en slåsskamp for å få tak i produktene… Melk kan man også bruke som ett godt eksempel! Her finnes det også gode kilder langt tilbake i tid. Bonden får i dag ca. 4kr liter melk som leveres, mens i butikken koster den ca. 18kr for literen, og verst av alt er at melkeprisene til bonden omtrent har stått stille siden 1985… En økning på ca. 2 kroner er ikke mye å skryte av!
Jeg kjenner sikkert 10 bønder hvert fall og halvparten av dem kjenner jeg godt! Alle driver med forskjellig, på forskjellig steder i landet, i forskjellige størrelser på driftene sine, men de alle har den samme utfordringen… Politikken, kostnadene og at måten å drifte på ikke er gunstig.
Jeg jobber med hest, bestemmer alt selv, kan regulere priser selv og har helt frie tøyler på hvordan man styrer drift og kostnader/inntekter. Det burde vært mer slik for bonden også! Priser burde hatt mer å si ifht. kvalitet som blir produsert og hvordan bonden tok vare på dyrene sine, ikke etter omfanget av produksjon og dyreantall!
Jeg vet at alle disse bøndene jeg har tatt som eksempel i denne teksten vil ha toppkvalitet på dyrene sine. De drømmer om å kunne få til produksjonen sin slik at det kan bli bærekraftige bedrifter. Disse bøndene er ikke av de største, men alle disse har mulighet til å kunne gjøre en kjempe innsats for at dyra skulle kunne ha det helt fantastisk! På beite, godt for og bra stell! Bra avl… Det er trist at ingen går opp for bonden skikkelig og viser hva slags landbruk vi kunne hatt, hva slags ressurser vi bør bruke, i stedefor er man negative, finner alle feil og skaper kjempe diskusjoner! Skyld på bonden og dyra. Dyr kan ikke en gang forsvare seg selv og er ett lettere miljøsvin og skylde på enn flyselskaper og influensers, bare for å bruke ett eksempel…
Det behøver ikke være slik det er i dag, men det blir jo aldri endring om man aldri gjør en endring, gjør de tiltakene som trengs, og at man legger opp slik at landbruket blir bærekraftig og levbart på en slik måte og med en slik metode som det bør være i Norge!
Dyrene våres her på gården går alle på fjellbeiter, i vakker natur, de er masse ute og får godt for og lite kraftfor, men skal vi bygge ut så stort som politikken krever for å slippe å gjøre dette som hobby, vil det fort bli ett helt annet dyrehold, fordi man rett og slett ikke har kapasiteten til det samme dyreholdet lenger på samme måte dersom det skal være stort nok, og det er synd! Det er synd at det skal gå på komprimi med dyrehold og mulighetene fordi man må være stor og industriell for å leve av det. Det er synd at det er denne veien landet vårt vil ha det! Det er synd at folk er så lite klar over hva slags press bøndene egentlig blir satt under, og det er synd at det ikke blir tatt skikkelig tak i og gjort noe med, slik at landet vårt kan fortsette å være ett land med sunn norsk mat. Vi er tross alt ett land med verdens friskeste dyr! Vi er tross alt ett lite sårbart land om det verste skulle skje, og det og da vite at vi hadde muligheten til å kunne være selvstendige men ikke tok sjansen vi hadde er skummel å tenke på! Det er skummelt å se hvordan folk tenker og oppfører seg! Hvor lite man ser viktigheten av landbruket vårt i Norge!
Norge trenger bonden mer enn noen gang, men vi trenger ikke ett industrielt usunt dyrehold! Vi burde kunne være for gode for det! Vi bør ta vare på mulighetene vi har og nytte ressursene!
https://tv.nrk.no/serie/matsjokket/2019/MDNY13000119/avspiller (Noe av det beste jeg har sett på lenge!)