Mitt første hingsteføll

Endelig var han her, og jeg har hatt så masse i hode at jeg egentlig ikke har rukket tenke over hvor mye det betyr for meg!

Jeg har hele mitt liv ønsket å lage meg min egen hingst! Eget oppdrett, med eget navn. Det har vært en barndomsdrøm. I år er tredje året mitt hvor egene oppdrett kommer til, og når den etterlengtede hingsten endelig kom, så har det blitt så mye annet i hverdagen og livet at man faktisk hadde glemt hvor mye dette egentlig burde bety. Heldigvis er jeg god på å «passe på meg selv», og tok meg selv etter noen dager i å komme på at nå har jeg faktisk klart å få til starten på en av mine drømmer gjennom hele livet. Man har jo ikke noen garantier for om ett føll har kvaliteten som skal til for å kunne fungere som avlshingst før de er noen år og man ser gemytt, og brukskapasitet og at den er frisk og sunn og har det som kreves av hingst, men dette er jo likevel begynnelsen. Man får håpe  jeg har hellet med meg og lykkes med min første drømmekrabat, etter å a vært håpefull på å få en hingst de to årene i forveien og kun fått hopper. Neste hingstedrømmemål får vel bli og få til en hingst fra selvavlet hoppe! Det er gøy å kunne leke seg slik med tanker.

Den lille krabaten som endelig kom var det min nyinnkjøpte hoppe fra i fjor: Remember-Me (eller My som hun kalles til daglig) som ga meg. Hun er en utrolig flott hoppe på mange måter og er etter hingsten Romanov. Føllet hun ga meg i år er etter den meget populære hingsten Springbank, og jeg er så spent på å se hvordan den utvikler seg! Det er typisk at det året man satset på å investere i å kjøpe seg to hingster, så dukket endelig drømmekrabaten opp, men mangfold gir muligheter på sikt.

For meg er det viktig at hestene har navn som betyr noe for meg, også vil jeg gjerne det skal representere en anelse fra hva slags hingst de stammer fra (det begynte jeg med i fjor). Så dette skulle være noe på S etter Springbank, men siden det var min første hingst, så måtte det jo også være noe betydningsfullt og sterkt! Man skulle tro at det endelige navnet skulle være enkelt for meg å komme på, men det tok faktisk litt tid. Etter å ha fått litt innspill fra flere rundt meg datt det pluttselig i hode på meg at det er jo min nye Valentino som står rett foran øynene mine!

Valentino var den første ponnien jeg hadde noe å gjøre med, og det er hans fortjeneste at jeg både har en del av viljestyrken min etter å daglig måtte falle av han, samtidig som det er hans fortjeneste at livet mitt ble den veien det har blitt med hest. Det var jo han som introduserte meg til hestelivet. Formet grunnmurene mine.

Firmaet mitt het jo i utgangspunktet Valentino Sportshorse, og da tenkte jeg mye på at når jeg fikk mitt første hingsteføll var det det det skulle hete, men så har man glemt det litt etter navnbytte, travle hverdager og en noe annerledes tid med korona og karantener og uvante økonomiske tilstander.

Men nå er det bestemt og jeg er storfornøyd! CL Sir Valentino! Han er perfekt uansett hvordan han blir, og jeg er så spent på fremtiden! Det er jo kult om dette blir min fremtidige Grand Prix hest, for det er jo lov å ha hårete mål og drømmer!