Min største utfordring, ta hjelp og tør å tenke nytt

Ting går i ett for tiden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å kunne bli så travel og full av ting å gjøre. Dette har gjort så jeg har klart å innse noen av mine største utfordringer.
Nummer en er at jeg hater å spørre om hjelp eller ta imot hjelp og gjør man det først blir man overskyllet med dårlig samvittighet etterpå. Jeg har jo alltid klart meg godt alene, men det går ikke lenger om jeg skal få realisert mine mål, planer og drømmer.
Nummer to er at jeg har innsett hvor redd jeg er for endringer. Og da spesielt endringer som innebærer at man går ut av en komfortsone som man har vært trygg i… Det å klare alt selv har vært en del av den sona, og det å ha mitt eget uten å måtte blande inn andre er også en stor del av tryggheten, men nå har jeg virkelig trådd utenfor.

Jeg tenkte mye under svangerskapet at livet kom til å bli helt annerledes når lillemann kom til verden og det har det blitt. Ikke egentlig på en negativ måte, men på en slik måte at man får opp øynene for livet på en helt annen måte. Man blir ikke lenger så selvsentrert, og det har vært sunt for meg. Det betyr allikevel ikke at jeg ikke har de samme målene og planene, for det har jeg, men jeg tror faktisk at å ha fått en liten en vil hjelpe med å kunne tenke smartere for å komme på rett vei. Man blir mer på hugget for å gjøre de rette prioriteringene.

Det beste jeg gjorde for meg selv under svangerskapet var å investere i åtte timer med coaching. Jeg skulle så inderlig ønske jeg gjorde det for lenge siden, men bedre sent enn aldri, og «jeg er jo fortsatt ung»… Jeg får høre den setningen hele tiden av folk for tiden, så da er det vel på tide å skrive det ned! (Hehe) Det å få hjelp via coaching har satt meg selv, min tankegang og måten å planlegge ting på i ett helt annet perspektiv, og den siste lille finnishen som mangler å få inn i systemet er den rette gjennomføringskraften.

Siste to ukene har jeg vært stolt av meg selv, for jeg har sagt ja til hjelp og målbevisst sagt at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet til meg selv. Jeg har også spurt om hjelp, og fra høsten kommer det lærling og man blir en person til i gamet. Jeg håper det skal kunne gi enda bedre «kvalitet på varene» mine! Det er målet hvertfall.

Jeg håper alt blir så bra som det føles at det skal bli, bare man kommer seg over en kaotisk tid nå med å finne ut av nye måter å forme veien på, og at man er super streng med seg selv, og gjør de rette prioriteringene.

(Drastisk, men så sant)