Motivasjonsfattig og vond fot

I dag har jeg motivasjonsfaktor som ligger godt på null siden på alle måter. Det er sykt irriterende når man har titusen ting å ta tak i, men du ikke greier å begynne noe sted. Det som må til gjør man selvfølgelig, men det man absolutt burde gjøre men på død og liv ikke må gjøre er det værre å ta tak i.

Jeg blir motivasjonsfattig med en gang jeg ikke har hestelige mål «kort vei fram i tid» å strekke meg til, når det blir vanskelig å få laget planene slik man vil, og når ting står litt stille. Slik er det nå. Man venter på å kunne fortsette stallprosjekt, venter på hest skal bli frisk, må vente på at andre hester blir klare som utøvere, vente på vetrinær, vente, vente, vente!

I tillegg har jeg siste dagene vært i skikkelig dårlig humør, sannsynligvis fordi jeg er umotivert. Og nå har jeg fått en vond fot i tillegg! Hurra.
Heldigvis går det fort over, men i dag har mye av stallen vært gjort i Crocs! Slike dager skulle jeg ønske jeg hadde en coach som bare: come on! Du klarer mer enn du tror, for det gjør man! Jeg har nok bare falt litt inn i en latesone. Kan hvertfall skylde på det, så får man se om man kan jobbe seg mot en mer realistisk unnskyldning.

La det bli kveld å natt og ny dag med nye muligheter i morgen! I mellomtiden tar jeg en dag med bena litt i været💥🙌🏻